Diamanter

Navnet diamant kommer fra det greske ordet «adamas» som betyr uovervinnelig. Det tilsvarende ordet på latin er «diamas». Dette kommer fra diamantenes hardhet. En diamant er det hardeste materiale av alle naturlige materialer som finnes og er hele 1200 ganger hardere enn granitt.

Diamanter er både dyrt og vanskelig å utvinne. Dette gjør at diamanter er både kostbare og sjeldne. Smykkestenen diamant har fått en unik posisjon når det gjelder følelser, kjærlighet, verdi og prestisje. Man kan si at det finnes to slags diamanter – smykkediamanter og industridiamanter. Smykkediamanter er luksus, og er elsket over hele verden for sin skjønnhet. Men det er kun en liten prosentandel av rådiamanten som blir funnet som har de riktige egenskapene for å bli brukt i smykker. For å bli en smykkediamant settes det strenge krav til rådiamantens form, renhet og farge. Disse egenskapene er meget sjeldne når de skal opptre samtidig i råstenen.

Diamanter som ikke holder kvaliteten for å bli brukt i smykker benyttes i blant annet sager og borr som brukes i fjell og på andre harde materialer. Under slipe- og sageprosessen av en rådiamant må man derfor bruke verktøy innsatt med diamantstøv, da man ikke kjenner til hardere egnet materiale. Disse prosessene tar derfor svært lang tid.

Historie

De første diamantene historien skriver om kom fra India omkring 300 år f.Kr. India var enerådende i nære 1700 år med diamantgruver. Noen av verdens mest kjente diamanter «Koh-i Noor», «Orloff» og den blå diamanten «Hope» ble blant annet funnet i Hyderabad i India. I 1725 ble det funnet diamanter i Brasil og i 1866 startet utvinningen i Sør-Afrika. Her ble det funnet meget rike forekomster og det strømmet mange skjerpere til distriktet fra hele verden. Det har senere blitt funnet diamanter flere steder i verden, blant annet i Sibir, Australia og Canada.

Tilblivelse

Diamanter blir dannet under høy temperatur og særdeles høyt trykk. Disse forutsetningene finner vi i vulkaner når flytende lava fra jordens indre presser seg vei til jordens overflate. Diamanter består av rent karbon (kjemisk formel «C») og dette materialet krystalliseres under høyt trykk og temperatur. Krystallene får ofte en oktaedrisk form som tilhører det kubiske krystallsystem og har den høyeste symmetri. Oktaeder flaten kan ofte sees på råkrystallen.

Utvinning

Utfordringene består i å lokalisere vulkaner som kanskje har vært for millioner av år siden. Vulkantoppene på jordens overflate har med tiden forvitret og er ikke synlige.

I gamle dager begynte man å grave med hakke og spade fra overflaten så langt det lot seg gjøre. I dag sprenger man seg ned flere hundre meter i gruveganger og lager horisontale stoller inn der lavaen har størknet. Under prosessen for å finne fram til 1 carat (0,2gram) smykkediamant, går det med hele 250 tonn med jord og fjellmasse. Det finnes også sekundærforekomster, under forvitringsprosessen av vulkantoppen kan diamanter ha blitt fraktet langt av gårde av tidligere elver på vei mot havet. Derfor kan man også finne diamanter langs gamle elveveier, langs kysten og i havet utenfor.

Hva bestemmer diamantens verdi?

I tidligere tider var diamantsmykker forbehold samfunnstoppene og de velstående i samfunnet. I dag er diamantsmykker allemannseie. Man får diamantsmykker i alle prisklasser. Men hvorfor kan to diamanter av samme størrelse ha helt forskjellig pris?

Prisen på en diamant av henger av fire ting, også kalt de fire «C»:

• Carat

Diamantene veies i Carat. 1 Carat tilsvarer 0,2 gram og deles igjen inn i 100 punkter. Navnet kommer fra Johannesbrødtreet der det viste seg at frøene hold en meget konstant vekt på 0,2 gram. Disse ble brukt som vektenhet av oldtidens kjøpmenn.

• Colour 

De mest kostbare diamantene er helt fargeløse. Økende grad av en gul/brun farge reduserer verdien. Det finnes også diamanter Med andre farger som gul, kanari, rosa, rød, grønn, blå, brun og sort. Om disse diamantene er sterke i fargen kaller vi de for fantasifarger og oppnår en høy verdi. Diamant handelen har utarbeidet en internasjonal fargeskala som forstås over hele verden.

River (D) Usedvanlig hvit +

River (E) Usedvanlig hvit

Top Wesselton (F) sjelden hvit +

Top Wesselton (G) sjelden hvit

Wesselton (H) hvit

Top Crystal (I) lett tonet hvit

Crystal (J) tonet hvit

Top Cape (K) lett gulaktig

Cape (L) gulaktig

Light yellow

Yellow

• Clarity  

Nesten alle diamanter har store eller mindre grad av inneslutninger. Noen inneslutninger er sorte rester av karbon. Andre kan være hvite fjærlignende og det kan være spor av andre mineraler innesluttet i stenen. Dette reduserer lysets gang og er inneslutningene store kan diamanten virke død i disse områdene. Dette har naturen skapt selv uten menneskets påvirkning, dette gjør alle diamanter unike. Når diamanter undersøkes brukes det 10 ganger forstørrelse. Om det ikke vises noen indre særtegn ved denne forstørrelsen sier man at diamanten er luperen. I likhet med farge er det utarbeidet en internasjonal renhetsskala.

Flawless (FL) Fri for indre og ytre særtegn

Internally flowless (IF) Fri for indre særtegn

VVS meget meget små inneslutninger

VS meget små inneslutninger

SI små inneslutninger

Pique 1 små synlige uklarheter

Pique 2 synlige uklarheter

Pique 3 meget synlige uklarheter

• Cut

Det skjer en fantastisk forvandlig av råstenen når diamanten blir slipt. Fra å være en tam kjedelig råsten, blir den til et fyrverkeri av skjønnhet, der fasettene blinker i alle regnbuens farger.

Størrelsen, fargen og renheten har naturen skapt selv. Det er nå menneskets kunnskaper og dyktighet skal skape kronen på verket. Omkring halvparten av diamantens rå vekt blir borte under slipeprosessen. Diamanter har også noen unike egenskaper som diamantsliperen må utnytte. Diamant har en meget høy dispersjon, det vil si evnen til å spalte opp det hvite lyset til regnbuens farger, noe man tydelig ser når diamanten er slipt riktig. Dette kalles for diamantens ild.

Diamanter har en av de høyeste lysbrytninger av alle krystallmaterialet. Denne lysbrytningsindeksen brukes i et nøyaktig matematisk utregnet mønster der det fremkommer riktige vinkler og proporsjoner i slipeformen for å få maksimalt lys og refleksjon fra diamantens mange fasetter.

Diamanter kan slipes på forskjellige måter. Den mest vanlige er brilliant slip med 57 fasetter. Men en diamant kan også slippes i form av hjerte, oval, dråpe, baguette, smaragd og princess slip med flere.

På grunn av diamantens hardhet blir alle fasettkantene knivskarpe. I brilliant slip er det viktig at vinklene er riktige for å oppnå indre total refleksjon av lyset og dermed oppnå det flotte lysspillet i steinen. En unøyaktig slipt diamant kan i noen tilfeller virke død og trist.

Vedlikehold

Diamantsmykker trenger å være rene. Smuss, såpe, kremer osv. forandrer lysbrytningen i diamanten og gjør en nydelig diamant grå. Diamanter vaskes med en myk børste og mildt såpevann. Det er viktig å komme til under klørne og rengjøre underdelen av steinen. Gull som holder diamanten på plass er et mykt materiale. Det er derfor viktig å etterse klørne som slites slik at diamanten ikke faller ut.